Herlige Australia

Nå trodde dere nok at vi slett ikke ville dele noe med dere av våre ferieopplevelser. Men der tar dere feil! Saken er den at vi er såå travelt opptatt med å snakke folk i senk om hva vi har fått være med på, at vi knapt har tid til å sjekke mail. -og da langt mindre å blogge... Men her kommer den ikke rykende ferske rapporten fra Downunder.

Snaue tre uker var vi borte fra hjemmet, og det var faktisk akkurat passe. Vi hadde ikke èn dag for mye i Australia, men det var deilig å komme hjem også. Altså perfekt reiselengde.
-Reielengde, ja... Det kan jo være noe annet også. Ja, det var lang flytur, men det gikk bare så utrolig bra at jeg ikke, med all den pessimisme jeg kan oppdrive, kan klage... Ungene var så greie og inneforstått med situasjonen at de vakte oppsikt på flyene. Da blir en mamma stolt! Og pappaen, stakkars, han var nær ved å sprekke...

Vi bodde på sjømannsKJÆRRRKA i Sydney, og det var superdupert. En kul funkisvilla i en herlig hage, med en takveranda uten sidestykke... Sjur, Margunn og gjengen bor ikke så langt unna, og de fikk rikelig med tid til å merke at de hadde besøk. Det var hyggelig å ha masse tid med dem.

Halvannen uke var vi der, før vi dro på ferie i ferien. En natt i et vindistrikt i innlandet, og tre netter i en hytte på stranda. Strand ble det mye av... Bodyboard på bølgene er blitt Oscar, pappa og mammas nye yndligsgeskjeft. De to andre hodlt seg mer i vannkanten.

Ørkenrally, kamelridning, venstrekjøring, bortsegkjøring, kengurumating, killebukkemating, barnemating, soling (med skyhøy faktor), ineffektiv shopping, lating, sløving, stressing, lesing, soving, diskutering, røyking, fotografering, turisting, kosing, spraying (av edderkopper, kakkerlakker og andre mer eller mindre artige leieboere i senger og soverom), spising og en masse andre tingeling fylte dagene.

Vi hadde det herlig, og er storfornøyde. Vet ikke helt hva vi forventet på forhånd, men vi gledet oss masse og ble ikke skuffet. Australia er merkelig. Her reiser vi omtrent så langt som overhodet mulig, men så er så mye så likt med det her hjemme. Snakker selvfølgelig ikke om klima, fauna, flora og marina, men om mennesker, materiell velstand, problemstillinger og matvaner. Verden er blitt en liten kule! Det tar bare litt tid å fly rundt den...














Det jeg ikke hadde forventet var at jeg skulle møte sorgen over moren min såpass strkt der nede. Men det gjorde jeg. Merkelig nok ble den sterkere der enn på lenge hjemme. Det er kanskje noe av det vanskeligste med sorgen så langt; den ovehumpler meg når jeg minst venter det, og det tar tid før jeg skjønner at det er det som er problemet. Plutselig kjenner jeg bare at alt er dritt, og vet ikke hvorfor. Jeg tror selvfølgelig at jeg er blitt ond og kravstor og ekkel og sur, og det er ikke noen oppmuntrende selverkjennelse. Men så går det sakte opp for meg at det er en klump i hjertet mitt som roper på mor. Det er så mye jeg vil fortelle henne av det jeg har opplevd! Hun ville elsket Australia, for der bor gutten hennes. Hun ville vært så entusiastisk over palmene, strendene, aborginerne, luktene, smakene og alt det andre. Verden er blitt tommere for meg uten henne.

Men ikke tro at ferien bare ble sur og trist. Langtifra! Påskens budskap nådde oss; Han er virkelig seierherre over død og elendighet! Vi skal på fest i en himmel som overgår selv det vakreste, blå stillehav, de morsomste papegøyer, de mykeste kenguruer, og den deiligste dag på stranda.