Skjegget i postkassa og katta i sekken
Jeg har blitt lurt! Noe så inn i granskauen lurt!!!
Jeg er jo ikke blond til vanlig, men jeg har skyndet meg å bli det nå sånn at jeg har noe å skylde på. Blondiner, stakkars, de er jo ikke helt til å regne med... Jeg får bare akseptere at jeg ikke er til å regne med en liten stund. Men bare vent; Jeg har alvorlige planer om å bli brunette igjen, og da kommer jeg sterkt tilbake....
Jeg hadde som intensjon å tro på folk... Kanskje ikke så lurt... Men jeg liker egentlig den intensjonen fortsatt. Får ikke bestemt meg om jeg skal bli kritisk, vrien og vrang eller om jeg skal fortsette å risikere at folk lurer meg trill rundt.
Jeg kan jo være litt konkret og forsøke å forklare hva situasjonen er: Gjennom jobben min har jeg blitt kjent med 4 mennesker som jeg har lagt enormt mye energi, tid, engasjement og følelser ned i. (Uprofft, -jeg vet det...) Jeg har skrevet med dem til alle døgnets tider, alle dager i uka og til og med i jul og nyttårshelg. Diisse menneskene opplevde jeg at var lagt på hjertet mitt. Jeg veiledet, lyttet, ga råd, underviste og var medmenneske. Så oppdaget jeg at alle disse fire menneskene var kun èn enkelt person... Hun har bare sørget for å leggebeslag på mest mulig av min tid for å ha min oppmerksomhet. Jeg føler meg brukt! -utnyttet! -lurt! -Og det er noe dritt!!!
De av dere som fikk en tåredryppende melding om å be for en nyfrelst gutt på 13 med kreft, kan bare konkludere med at dere også er blitt lurt. Gutten fantes aldri! Om du føler at jeg har lurt dere, så beklager jeg på det sterkeste! Jeg var sikker på at dette stemte. Nå vet jeg noe annet... Sorry!
Blond eller ikke blond, -jeg gjorde dette i tro. -Og det er et problem for meg... Jeg trodde Gud beskyttet de som gikk i tro... Akkurat nå vet jeg ikke så mye. Jeg opplever en slags troskrise. DET i seg selv er ikke noen tragedie, -jeg vet at man vokser på sånt. Men fytti, så ukomfortabelt det er...
Jeg vil tilbake til min naivitet, men med en dypere innsikt...
-Hvordan kan jeg bidra til at Gud bli tydelig for mennesker om jeg blir kritisk, vrien og vrang? Jeg VIL og SKAL stole på folka på nettet igjen, men jeg må bar stable beina under meg først... Det blonde håret sitter fast i katteklørne oppi sekken nederst i postkassa, og da er det ikke lett å stå på beina, skal jeg si deg...
-Men bare vent: Gud tillater sånt som dette for å ruste oss til nye oppgaver. Jeg skal ta Guds fulle rustning på og krabbe ut i krigen igjen... Jeg gleder meg, -men jeg kjenner fortsatt lukta fra de svidde barna...
Jeg er jo ikke blond til vanlig, men jeg har skyndet meg å bli det nå sånn at jeg har noe å skylde på. Blondiner, stakkars, de er jo ikke helt til å regne med... Jeg får bare akseptere at jeg ikke er til å regne med en liten stund. Men bare vent; Jeg har alvorlige planer om å bli brunette igjen, og da kommer jeg sterkt tilbake....
Jeg hadde som intensjon å tro på folk... Kanskje ikke så lurt... Men jeg liker egentlig den intensjonen fortsatt. Får ikke bestemt meg om jeg skal bli kritisk, vrien og vrang eller om jeg skal fortsette å risikere at folk lurer meg trill rundt.
Jeg kan jo være litt konkret og forsøke å forklare hva situasjonen er: Gjennom jobben min har jeg blitt kjent med 4 mennesker som jeg har lagt enormt mye energi, tid, engasjement og følelser ned i. (Uprofft, -jeg vet det...) Jeg har skrevet med dem til alle døgnets tider, alle dager i uka og til og med i jul og nyttårshelg. Diisse menneskene opplevde jeg at var lagt på hjertet mitt. Jeg veiledet, lyttet, ga råd, underviste og var medmenneske. Så oppdaget jeg at alle disse fire menneskene var kun èn enkelt person... Hun har bare sørget for å leggebeslag på mest mulig av min tid for å ha min oppmerksomhet. Jeg føler meg brukt! -utnyttet! -lurt! -Og det er noe dritt!!!
De av dere som fikk en tåredryppende melding om å be for en nyfrelst gutt på 13 med kreft, kan bare konkludere med at dere også er blitt lurt. Gutten fantes aldri! Om du føler at jeg har lurt dere, så beklager jeg på det sterkeste! Jeg var sikker på at dette stemte. Nå vet jeg noe annet... Sorry!
Blond eller ikke blond, -jeg gjorde dette i tro. -Og det er et problem for meg... Jeg trodde Gud beskyttet de som gikk i tro... Akkurat nå vet jeg ikke så mye. Jeg opplever en slags troskrise. DET i seg selv er ikke noen tragedie, -jeg vet at man vokser på sånt. Men fytti, så ukomfortabelt det er...
Jeg vil tilbake til min naivitet, men med en dypere innsikt...
-Hvordan kan jeg bidra til at Gud bli tydelig for mennesker om jeg blir kritisk, vrien og vrang? Jeg VIL og SKAL stole på folka på nettet igjen, men jeg må bar stable beina under meg først... Det blonde håret sitter fast i katteklørne oppi sekken nederst i postkassa, og da er det ikke lett å stå på beina, skal jeg si deg...
-Men bare vent: Gud tillater sånt som dette for å ruste oss til nye oppgaver. Jeg skal ta Guds fulle rustning på og krabbe ut i krigen igjen... Jeg gleder meg, -men jeg kjenner fortsatt lukta fra de svidde barna...
posted by Borges | 5:29 a.m.
2 Comments:
Hei
Ja ja, så ble du lurt fru Borge. Men ta ikke det så tungt. Tenk bare på den 13 år gamle gutten som ikke finnes. Ja, så hadde han jo ikke kreft heller da! Men det var kanskje ikke på den måten du hadde tenkt at han skulle bli frisk på. Jeg har ikke vært bedre selv enn at jeg i en fart ba en bønn for gutten. Sannelig godt jeg ikke satte av 40 dager til faste og bønn for akkurat han...
Men si meg: hvordan fant du av galskapen? Ja det er det kanskje like godt å svare meg på en mail!
Men la deg ikke knekke! Stå på!
JE
jeg har tenkt endel på det der.. og jeg har fått en følelse av at det du har gjort har vært helt riktig, uansett om du ble litt lurt. og ikke tenk at dette har vært uten mening. denne personen har det jo ikke helt lett virker det som. det er ikke mange som hadde brukt så mye tid på samtalene, vis det ikke hadde vært ett problem der. du brukte din tid og visste at du brydde deg. og jeg er ikke sur for at jeg brukte litt tid på å be for gutten. når gutten er denne personen. Det viste Gud!:)
Legg inn en kommentar
<< Home